Det urettmesige oppgjøret

Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig

Kontakt og synspunkter:

rettmessig@gmail.com

 

Om nettstedet og forfatteren 

 

1 Innledning

 

Dette nettstedet drøfter bakgrunnen og premissene for det norske rettsoppgjøret, d.v.s. landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig ut i fra et rettmessighetsperspektiv. I tillegg drøftes hvordan rettsoppgjøret ble gjennomført i praksis  i et rettferdighetsperspektiv. Det ses også på effektene av landssvikoppgjøret og den ennå ikke avsluttede debatten som oppgjøret førte til. Forfatteren har prøvd å legge en objektiv framstilling av fakta tilgrunn. Mange av de generelle innvendingene mot landssvikoppgjøret til dem som ble dømt under landssvikoppgjøret, er til dels omfattende drøftet og analysert. I de fleste overordnede spørsmål som er drøftet, må forfatteren i betydelig grad seg enig i kritikken fra de dømte.

 

I de siste årene er det kommet svært mange bøker om forskjellige Norgesrelaterte begivenheter under 2. verdenskrig som også kommer inn på rettsoppgjøret, men da i relasjon til mer begrensede problemstillinger. Etter at professor Johs. Andenæs i 1979 ga ut ”Det vanskelige oppgjøret” er det ikke kommet noen samlet oversikt som på en mer helhetlig måte tar for seg det norske rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Andenæs har i hovedsak fått stå uimotsagt. Ingen jurister eller historikere har på en kritisk måte ettergått Andenæs sine synspunkter hvor han i hovedsak anerkjenner rettsoppgjøret som både rettmessig og rettferdig. Ut i fra en mer helhetlig tilnærming er intensjonen med dette nettstedet å vise at rettsoppgjøret verken var rettmessig eller rettferdig.

 

Oppsummering

De lovbestemmelsene som i hovedsak ble brukt under landssvikoppgjøret, ble godkjent av Londonregjeringen under 2. verdenskrig i form av provisoriske anordninger. Den viktigste av disse anordningene var landssvikanordningen av15.12.1944. Ved et vedtak i Stortinget 13.7.1945 fikk disse anordningene full lovs kraft inntil de kunne behandles av det Stortinget som skulle velges høsten 1945. Londonregjeringen ga derfor nye lover.

 

Etter den norske konstitusjonen (grunnloven) er det en formell tredeling av makten i Norge: Den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen) og den dømmende makt (Rettssystemet med Høyesterett som øverste organ). Grunnlovens § 17 gir Regjeringen adgang til å gi provisoriske anordninger i den tiden Stortinget ikke er samlet som angår handel, toll, næringsveier og politi. Imidlertid ga Londonregjeringen også nye straffeanordninger som åpenbart går ut over bestemmelsene i grunnlovens § 17. Spørsmålet er så hvilken konstitusjonell hjemmel Londonregjeringen hadde for å gjøre dette.

 

Både under krigen og etter frigjøringen begrunnet regjeringen Nygaardsvold sin utvidede anordningsmyndighet med den såkalte ”Elverumsfullmakten” som Londonregjeringen hevder den fikk av Stortinget på det siste stortingsmøtet på Elverum 9.4.1940. Noe formelt vedtak ble ikke fattet vedrørende ”Elverumsfullmakten”. Ved gjennomlesing av det stenografiske referatet i fra Elverumsmøtet ser man at dialogen om ”Elverumsfullmakten” munnet ut i at stortingspresident Hambro slo fast at det var grunnlovens § 17 som gjaldt. Men siden Londonregjeringen kun baserte sin anordningsvirksomhet ut over grunnlovens § 17 på ”Elverumsfullmakten” og ”Elverumsfullmakten” i seg selv er konstitusjonsbrytende, ble det etter krigen klart at ”Elverumsfullmakten” måtte begrunnes i ”konstitusjonell nødrett” for å kunne være gyldig. Høyesterett la dette til grunn i den første landssviksaken Høyesterett behandlet etter krigen. For så vidt kunne Londonregjeringens utvidede anordningsvirksomhet vært selvstendig hjemlet i ”konstitusjonell nødrett” såfremt forutsetningene for å bruke denne nødretten hadde vært til stede.

 

På dette nettstedet drøftes det om ”Elverumsfullmakten” (kap. 2) og/eller ”konstitusjonell nødrett” (kap. 3) kan  gi en konstitusjonell hjemmel for Londonregjeringens konstitusjonsbrytende lovgivningsvirksomhet.

 

10.6.1940 ble det i Trondheim inngått en kapitulasjonsavtale mellom den norske militære overkommandoen og den tyske militære overkommandoen i Norge. Hvis Norge som stat kapitulerte med alle sine militære stridskrefter, måtte det få vidtrekkende konsekvenser for rettsoppgjøret, for da fantes ikke lenger noen egentlig fiende. Omstendigheter, tolking og konsekvenser av avtalen for rettsoppgjøret drøftes også inngående (kap.4).

 

Videre drøftes folkerettslige spørsmål som har relevans til landssvikoppgjøret (kap.5) , og om landssvikoppgjøret ble gjennomført rettmessig i relasjon til gjeldende lover (kap.13)  og i et videre rettferdighetsperspektiv ut fra prinsippet om ”likhet for loven” (kap. 14).

 

I de øvrige kapitlene drøftes en del andre forhold som har relevans til tolkingen og forståelsen av landssvikoppgjørets rettmessighet og rettferdighet. Det er framstilt et sammendrag av hele nettstedet og særskilte sammendrag av kapittel 2 og kapittel 4.

 

Hva er nytt om landssvikoppgjøret?

Egentlig er ingen faktaopplysninger nye. Alt det henvises til er åpent tilgjengelig på internett eller fra andre kilder. Noen resonnementer kan være nye. Det som i hovedsak er nytt er forsøket på å gjøre en helhetlige framstilling av de tolkings- og stridsspørsmål som det norske landssvikoppgjøret har etterlatt seg, og hvor utgangspunktet har vært å ta kritikken fra de dømte på alvor.

 

Gjentakelser og interne referanser

I noen grad er det bevisst gjentatt de samme opplysningene og vurderingene på forskjellige steder i teksten det hvor dette har vært vurdert adekvat å gjøre. Dette er gjort for å lette forståelsen av de ofte komplekse sammenhengende som drøftes. I slike sammenhenger er det som regel gitt en eller flere interne lenker til andre kapitler hvor det nevnte forholdet er mest omtalt. 

 

Om bruken av sitater

På dette nettstedet er det gjort utstrakt bruk av sitater for å kunne dokumentere saksframstillingen best mulig. Bruk av sitater kan misbrukes fordi sitater kan manipuleres med, og kan få et helt annet meningsinnhold enn det opprinnelige, når sitatet er løsrevet i fra sin sammenheng. Bruken av sitater er ikke noe nytt i forbindelse med striden om det norske landssvikoppgjøret.

 

I ”Om landssvikoppgjøret” på side 498 gjengis fra en anmeldelse fra høyesterettsadvokat Alf Nordhus i Arbeiderbladet 8.3.1956 av betenkningen ”Den norska rättsuppgjørelsen” utarbeidet av det svenske ”Institut för offentlig ock internationell Rätt” i 1955. Fra ”Om landssvikoppgjøret” siteres:

 

 ”Anmelderen påpeker at forfatterne under drøftingen av spørsmålet om Norge var i krig ikke hadde forsømt å ta med en eneste idé eller uttalelse som kunne peke i retning av total norsk oppgivelse, og at de endog gikk så langt som til å drive den snevreste bokstavfortolkning av enkeltuttrykk således når det i statsråd 7. juni 1940 ble uttalt at det ville «være håpløst for Norge å fortsette krigen».”

 

Når spørsmålet om regjeringen Nygaardsvold hadde folkerettslig hjemmel for å hevde at Norge som stat kunne fortsette med aktiv krigføring mot Tyskland etter at avtalekomplekset 9. til 19. juni var inngått, er det ikke til å unngå at det må benyttes sitater. På dette nettstedet er de viktigste sitatene for å kunne bedømme bakgrunnen for den norske kapitulasjonen i gjengitt i sin helhet i kap. 4.2 til 4.6. Således er Nygaardsvolds tale i statsråd 7.6.1940 som Nordhus henviser til gjengitt in ekstenso i kap. 4.3. For øvrig har begge sider i diskusjonen i stor utstrekning både i denne og i mange andre sammenhenger gjort bruk av sitater. Feilsitater og oversettingsfeil har også forekommet fra dem som forsvarer landssvikoppgjøret, jevnfør kap. 4.17 og kap. 4.19.

 

Det kan alltid anføres mot den ”klipp og lim” praksis av løsrevne sitater, som er gjort på nettstedet, at det gir et vrengebilde av de faktiske forhold. For å bedømme om dette er gjort, har forfatteren i de tilfeller  hvor originalteksten er tilgjengelig på internett, lagt inn en lenke til originalteksten. Derved kan leseren selv bedømme om sitatet er misvisende ut i fra sammenhengen eller ikke. Det er lenker til de fleste sitatene.

 

Bruk av forkortelser og liknende

Generelt er det forsøkt å forklare eventuelle forkortelser etter hvert, men noen få forkortelser er gjennomgående brukt:

 

NS:                     Nasjonal samling. Det politiske partiet som hadde Quisling som leder, og som bistod tyskerne med den sivile administrasjonen av det okkuperte Norge.

 

PM:                     Pro Memoria, et relativt kortfattet notat eller dokument som huskeseddel for seg selv eller til andres orientering.

 

UK-45:               Undersøkelseskommisjonen av  6.8.1945 sine innstillinger hvor første innstilling ble avgitt til Stortingets presidentskap 20.9.1946 (bind I).

De synspunktene som framkommer i UK– 45 som har relevans til landssvikoppgjøret, må sies å være i samsvar med den gjengse og offisielle historieoppfatningen i samsvar med ”Skodvinskolen” med historieprofessor Magne Skodvin som ledende premissleverandør. Innstillingen inneholder en del relevant faktamateriale og også noen interessante resonnementer med relevans til landssvikoppgjøret. UK –45 inneholder imidlertid en hard kritikk av regjeringen Nygaardsvold sin utenriks– og forsvarspolitikk og de disposisjoner som ble foretatt i den sammenheng både før 9 april 1940 og på invasjonsdagen. Likeledes kritiseres de hjemmeværende av Stortingets presidenter for den rollen de spilte under riksrådsforhandlingene.

 

MUK-46             ”Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946 avgitt mai 1950” Denne ble holdt hemmelig til 1979, men ble da offentliggjort i NOU 1979: 47.

Festskrift:           ”Trondheimsavtalen 1940” Historieprofessor Magne Skodvin leverte i boka ”Historiker og veileder: Festskrift til Jakob Sverdrup (1989)” et bidrag til striden om forståelsen av kapitulasjonsavtalen som ble inngått i Trondheim 10.6.1940. I boka skreiv Skodvin en artikkel på sidene 81-111 en artikkel med tittel ”Trondheimsavtalen 1940”. Selve boka er ikke tigjengelig på internett, men Skodvins artikkel i fra boka er tigjengelig. Denne artikkelen er i teksten på dette nettstedet for enkelt hets skyld bare kaldt ”Festskrift”.

 

Om landssvik-

oppgjøret:           En innstilling fra et regjeringsoppnevnt utvalg nedsatt for å skaffe til veie det materiale og vurdere de erfaringer som er samlet under landssvikoppgjøret, for å utarbeide en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget. Utvalget ble oppnevnt 22.12.1955 og innstillingen ble avgitt 11.1.1962.

Fra oppdragsgiverne var det forutsatt at innstillingen ”Om landssvikoppgjøret” ikke skulle innlate seg på noen vurdering av landssvikoppgjøret og de angrep som har funnet sted, men bare gi en framstilling av de angrep som har funnet sted og de svar som er gitt. Etter forfatterens vurdering ble det dessverre slik at innstillingen inneholder lite  kritikk av oppgjøret, men desto grundigere kritikk av kritikken. Men at innstillingen også inneholder et vell av faktaopplysninger om landssvikoppgjøret, gjør den til en viktig kilde for en analyse av oppgjøret.

            

 

Lenke til neste kapittel 2.1